Elsker stillhet og raske biler – årets hedersprisvinner Gunnar Reinsborg

Når du tenker på Gunnar Reinsborg, er det kanskje ikke rånerunder, hestekrefter og 0–100 på fire

sekunder som dukker opp først. Med raske biler, motorsykler, og en livslang dragning mot fart og

frihet.

Kontrasten er slående. For Gunnar har samtidig brukt fire tiår på å lære mennesker å senke tempoet,

finne trygghet i fellesskapet og våge sårbarhet i gruppens rom. Denne spenningen – mellom fart og

stillhet, lek og alvor, kropp og natur – er kanskje selve nøkkelen til å forstå årets hedersprisvinner i

NFKUT.

Fredag 22. august, under sommerfesten på HumaNova, ble han hyllet for sitt livsverk: psykodrama,

kunst- og uttrykksterapi, EXIT-metoden, og alle de rommene han har skapt for at andre skulle finne

styrke og håp.

Å skape trygghet i sirkelen

«En gruppe er som et brannseil»

I forkant av sommerfesten delte Gunnar hvorfor trygghet alltid har vært selve kjernen i hans arbeid:

«Uten trygghet våger vi ikke. Ikke å skape, ikke å dele, ikke å være sårbare. Trygghet er

fundamentet. Når rammene er klare, kan vi gå inn i det ukjente. Jeg pleier å bruke bildet av et

brannseil: Når alle holder, kan vi ta imot den som faller. Fellesskapet bærer».

Denne kvelden fikk deltakerne erfare nettopp dette – i sirkel, med pusten, kroppen og blikkene

vendt mot hverandre.

Fire tiår i bevegelse

Gunnar har båret feltet i snart 40 år. Han startet i psykodrama på 1980-tallet, var med i det første

kullet i psykodrama i Norge i 1986, og underviste som assistent og lærer på NIKUT fra 1991.

Sammen med Melinda Meyer og Tone Bjørneboe bidro han til å bygge opp miljøet i Grønnegata –

lenge før instituttet fikk sin formelle ramme.

Han underviste både i starten og avslutningen av kull, psykodrama fordypning og kunst- og

uttrykkspedagogikk, og samarbeidet med pionerer i Skandinavia. «Det er snart 40 år siden vi

begynte,» sier han. «Vi feiret faktisk psykodrama jubileum i år. Når jeg ser tilbake, kjennes det som

en vev – tråder av mennesker, erfaringer og steder.»Skape rom i samfunnet

Gunnars virke har aldri vært begrenset til undervisning. Han har brukt kunst- og uttrykksterapi i

skoler, helsevesen og kommunale prosjekter. I Fredrikstad ledet han «rett i kroppen» i

Heltidsprosjektet for helsearbeidere, der han brukte sosiodrama til å gi stemme til både pasienter,

ansatte og ledere – et arbeid Fafo forsket på.

Han startet kulturkonfirmasjonen i Fredrikstad for 15 år siden, en arena hvor ungdom fortsatt får

uttrykke seg gjennom teater, musikk, dikt og bilder. Og han var en av kreftene bak Kreateket på

Grünerløkka – et møtested der folk kunne bytte pubkvelden med dikt, musikk og åpen scene. «Jeg

ville være med å leke selv, ikke bare være leder,» sier han.

EXIT – en kropp av fellesskap

I 2010 ble han med som medskaper på EXIT-metoden, da forskningen kom i gang ved Hvalstad

asylmottak for EMA . Siden har han veiledet og utdannet terapeuter i metoden, som bygger på

enkle, repeterende øvelser i gruppe. EXIT hjelper mennesker utsatt for traumer til å hente frem

ressurser, minner og mestring – og finne nytt fotfeste.

«Det er nesten som å skape en ny kropp – en gruppens kropp – hvor alle er viktige. EXIT har vist

meg at kreativitet og struktur kan gå hånd i hånd. At lek kan være dypt alvorlig».

Natur, kropp og arv

Bak fagmannen står også en livslang kjærlighet til naturen. Gunnar vokste opp med skog,

havnehager og kulturlandskap tett på. Han bærer med seg Hans Børlis ord – og et slags

«indianersinn» som søker det levende i møtet mellom mennesker og natur.

Han velger alltid gruppen fremfor individet. Han er først og fremst psykodramatiker, men også en

som elsker dans, kropp og sanselighet. «Å være kreativ sammen med andre – å komme i flow, føle

seg levende – det er en gave. Og det finnes altfor få arenaer for det i samfunnet i dag».

En pris til fellesskapet

Da Gunnar mottok hedersprisen, ble rommet stille. Han sa:

«Det er en ære. Men mest av alt minner det meg på alt jeg har fått oppleve sammen med andre. Alle

gruppene, alle øyeblikkene av gjenkjennelse. Det er ikke min pris alene. Det er en pris til

fellesskapet».

Denne kvelden ble en sirkel – ikke bare på gulvet i HumaNova, men i minnene vi deler.

Og som Gunnar selv sier: «En sirkel blir først levende når vi setter oss i den».